Trygdeytelser i utlandet

Innledning

Å motta trygdeytelser mens man er i utlandet kan virke som et minefelt av regler og begrensninger. Men visste du at EØS-avtalen kan gi deg rett til å motta trygdeytelser selv når du er utenfor Norges grenser? Denne artikkelen vil ta for seg adgangen til å ta med seg trygdeytelsene ved midlertidige opphold, herunder ferier, i andre EØS-stater.

EØS-avtalens artikkel 36, som opprinnelig handler om fri bevegelse av tjenester, spiller en viktig rolle her. Selv om den først og fremst nevner tjenesteytere, har EU-domstolen tolket den slik at den også beskytter tjenestemottakere. Dette betyr at du som norsk trygdemottaker kan ha rett til å motta trygdeytelser i utlandet, i kraft av å være en mottaker av markedstjenester i Europa.

Når du reiser til et annet EØS-land, er presumpsjonen at du automatisk blir en tjenestemottaker. Norske trygdemottakere som reiser til utlandet, vil som regel benytte seg av en rekke ulike tjenester i staten de oppholder seg i, ved for eksempel å spise på restauranter, eller benytte seg av transportmidler. Det er en naturlig følge av det å foreta utenlandsreiser. Med status som en tjenestemottaker etter EØS-retten følger det også rettigheter.

Historikk – NAV-skandalen

I 2019 ble det avslørt at flere personer urettmessig ble dømt for trygdesvindel fordi de oppholdt seg i utlandet mens de mottok trygdeytelser. Dette skyldtes feiltolkning av EØS-regelverket av Stortinget, domstolene og forvaltningen. Misforståelsen førte til at saker ble avgjort kun basert på norske lover, uten å ta hensyn til internasjonale forpliktelser. I NAV-saken fastslo Høyesterett at kravet om opphold i Norge for å motta sykepenger og arbeidsavklaringspenger var i strid med EØS-retten.[1]

Du har en rett til å motta arbeidsavklaringspenger, sykepenger og pleiepenger i andre EØS-stater. Oppholdsvilkåret for arbeidsavklaringspenger og sykepenger er som følge av trygdeskandalen endret til at medlemmet også kan oppholde seg «i et annet EØS-land» under mottak av stønadene.[2] Det samme gjelder for stønad ved barns og andre nærståendes sykdom (pleiepenger).[3] Det kommer dermed tydelig frem at en har lov til å motta ytelsene i andre EØS-stater, selv om dette har vært gjeldende rett siden 1994.

Feiltolkningen har hatt alvorlige konsekvenser. Det er viktig at både rettsanvendere og privatpersoner forstår EØS-reglene når de vurderer retten til å motta trygdeytelser ved opphold i utlandet. For det første er de alminnelige reglene i EØS-avtalens hoveddel av betydning på trygderettens område. I tillegg er det gitt trygderettslige regler i sekundærlovgivningen, særlig i trygdeforordningen.[4] Det faktum at EØS-retten legger rammer for myndighetene ved utformingen av den nasjonale trygdelovgivningen, ble hverken fanget opp av Stortinget, domstolene eller forvaltningen på svært lang tid.

De første trygdesakene omfattet først og fremst arbeidsavklaringspenger, sykepenger og pleiepenger. Mange var bekymret for at bare toppen av isfjellet ble avdekket da de første trygdesakene kom for dagen. Som følge av dette ble det stilt spørsmål ved om begrensingene av muligheten til å bevege seg fritt samtidig andre stønader ble mottatt, også var i strid med EØS-retten. De fleste ytelsene har elementer i vilkårene som begrenser muligheten til å bevege seg fritt over landegrensen, samtidig som trygden mottas.

Retten til å motta dagpenger i andre EØS-stater

For å ha rett på dagpenger oppstiller folketrygdloven et krav om opphold i Norge.[5] Spørsmålet har nylig vært om oppholdskravet også her har vært i strid med retten til fri bevegelighet i EØS-retten. Dagpengemottakere som har oppholdt seg i andre EØS-stater under mottak av ytelsen, har flere ganger blitt dømt for trygdesvindel.Høyesterett fastslo imidlertid i fjor i Dagpengesaken at oppholdskravet for dagpenger verken har vært, eller er, i strid med EØS-retten.[6] Det innebærer at det ikke er adgang til å motta dagpenger i andre EØS-stater.

Fra dette gjelder imidlertid noen unntak. Det finnes for det første unntak fra kravet om opphold i Norge i dagpengeforskriften. Særlig er det verdt å merke seg at kravet om opphold i Norge ikke gjelder for lørdager og søndager.

Det finnes for det andre unntak fra kravet om opphold i Norge gjennom trygdeforordningen. Den gir dagpengemottakere en rett til å eksportere arbeidsløshetsytelsene i en periode på inntil tre måneder ved jobbsøking i et annet EØS-land.[7] Trygdemottakeren slipper med andre ord å være tilgjengelig for arbeidsmarkedet i Norge, men har fortsatt rett til å motta dagpenger i landet vedkommende oppholder seg i.

Retten til å motta foreldrepenger ved opphold i andre EØS-stater  

Tidligere kunne ikke graderte foreldrepenger etter folketrygdloven § 14-16 mottas i utlandet. Trygdekoordineringsutvalget indikerte at denne regelen kunne være i strid med EØS-retten. Videre pekte utvalget på at reglene om utsettelse av uttak av foreldrepenger i § 14-11 bokstav b også kunne være i strid med EØS-retten. I norsk rett var det fastslått at foreldrepengeperioden ikke kunne utsettes på grunn av heltidsarbeid i utlandet. Like før utvalget avsluttet arbeidet, instruerte imidlertid Barne- og familiedepartementet NAV den 20. mai 2021 om at søknader om utsatt uttak av foreldrepenger på grunn av arbeid på heltid eller gradert uttak av foreldrepenger på grunn av deltidsarbeid i en annen EØS-stat kunne godkjennes. Denne endringen kan bety at personer som tidligere ble avvist foreldrepenger ved utenlandsopphold før 2021, faktisk hadde krav på det.

Retten til å motta overgangsstønad for enslige forsørgere i andre EØS-stater

Overgangsstønad for enslige forsørgere har lenge vært betinget av at både medlemmet og barnet oppholder seg i Norge, i tråd med folketrygdloven. Nylig kom imidlertid EFTA-domstolen med en avgjørelse som kastet nytt lys over denne praksisen.[8]

En svensk kvinne som flyttet til Norge og ble enslig forsørger, fikk avslag på overgangsstønad fordi hun hadde vært for kort tid i landet. Hun påberopte prinsippet om sammenlegging av tid i trygdeforordningen, som ville gi henne rett til stønad. EFTA-domstolen konkluderte at overgangsstønaden er å anse som en familieytelse etter EØS-retten, og dermed omfattes av det materielle anvendelsesområdet til trygdeforordningen. Det innebærer at oppholdskravet i nasjonal rett ikke er tillatt.

Konsekvensen er at enslige foreldre bosatt i andre EØS-stater, men som jobber i Norge, kan få norsk overgangsstønad for barn som går i barnehage eller skole i hjemlandet. Dette markerer en viktig endring i praksis.

Andre ytelser

Det er fortsatt uavklarte spørsmål når det gjelder retten til å motta ulike trygdeytelser i utlandet. Sakskomplekset omfatter en rekke krevende juridiske problemstillinger, og selv om noe stadig avklares, dukker det opp nye nyanser. Det må foretas en konkret vurdering av hver enkelt stønad for å konkludere om det foreligger en rett i lys av EØS-retten til å motta den aktuelle trygdeytelsen i andre EØS-stater.

Ta gjerne kontakt dersom du vurderer å flytte eller oppholde deg i utlandet, og er usikker på om du har rett til å motta en aktuell trygdeytelse over Norges grenser. Telefon: 776 00 210 eller e-post til post@leiros.no.

[1] HR-2021-1453-S.

[2] Folketrygdloven §§ 11-3 første ledd og 8-9 første ledd.

[3] Folketrygdloven § 9-4 første ledd.

[4] Forordning 883/2004.

[5] Folketrygdloven § 4-2 første ledd.

[6] HR-2023-301-A.

[7] Artikkel 64.

[8] E-2/22 A mot Arbeids- og velferdsdirektoratet.