Yrkesskade

Årsak til skaden

Den skaden du er påført må være forårsaket av en arbeidsulykke, en yrkessykdom eller en ekstraordinær påkjenning. Det må ikke være andre årsaker til skaden.

Noen ganger påstår forsikringsselskapet at plagene du har etter ulykken skyldes andre forhold, for eksempel tidligere skader og plager. Dette kan føre til at du får avslag på ditt krav om erstatning, eller reduksjon i forsikringsutbetalingen.

I yrkesskadesaker hender det også regelmessig at forsikringsselskapet eller NAV påstår at ulykken ikke kan regnes som en arbeidsulykke i henhold til vilkårene i loven, og at du dermed ikke har rett til erstatning. Dette er en komplisert juridisk vurdering, og avslag på dette grunnlaget er vanskelig å forsvare seg mot uten advokat.

I personskadesaker er det alltid lurt å la seg representerer av advokat, både i saker hvor forsikringsselskapet erkjenner ansvar for skaden, og i saker der de de avviser kravet. En advokat vil forsøke å sannsynliggjøre årsakssammenheng mellom ulykken og skaden/plagene, og vil jobbe for at du skal få utbetalt riktig erstatning.

Under utredningen av skaden plikter forsikringsselskapet å dekke rimelige og nødvendige utgifter til advokat.

Dette kan du få erstatning for

Du har krav på å få dekket inntektstap og utgifter, og du kan ha krav på ménerstatning dersom du er påført en varig skade.

Inntektstap

Dersom du blir sykemeldt etter en ulykke vil du ha krav på sykepenger hos NAV i inntil ett år. Sykepengene vil kunne dekke det økonomiske tapet det første året. Sykepengene gir imidlertid ikke full kompensasjon for feriepenger, og dersom du har arbeidet overtid eller har hatt varierende inntekt før skaden vil du ikke få dekket hele tapet av NAV. Eventuell lønnsøkning i sykemeldingsperioden blir sjelden kompensert fullt ut.

Dersom du fortsatt ikke er i stand til å arbeide etter ett års sykemelding vil du gå over til arbeidsavklaringspenger (AAP). Ytelsen er lavere enn sykepengene og du vil lide et økonomisk tap.

Selv om du skulle ha rett til andre ytelser – eksempelvis fra private eller offentlige forsikrings-/pensjonsordninger, er det sjelden at ytelsene dekker tapet fullt ut. Dersom skaden medfører at du ikke tjener like mye som du ville gjort uten skaden – vil du ha et fremtidig inntektstap.

Dersom skaden har resultert i at du ikke lenger klarer å gjøre husarbeid/annet arbeid hjemme i den utstrekning du har pleid, for eksempel snømåking, husarbeid, vedlikehold og lignende, kan du ha krav på erstatning for såkalt tapt hjemmearbeidsevne.

Utgifter

Forsikringsselskapet skal som hovedregel dekke alle merutgifter du har pga skaden. Dette vil typisk være utgifter til lege, medisiner, fysioterapeut mv. Hvis du har utgifter som du ikke får dekket av det offentlige har du krav på å få disse dekket av forsikringsselskapet. Det vil ofte være aktuelt å innhente en spesialisterklæring fra en lege med spesialisering innenfor ditt skadeområde, for å vurdere skaden din, herunder skadens størrelse og varighet.

Utgiftene kan ofte bli omfattende hvor det er snakk om større skader. I slike tilfeller kan det for eksempel være aktuelt å gjøre tilpasninger i huset, større ombygginger, kjøp av spesialbil, ansette personlig assistent mv.

Forsikringen dekker også rimelige og nødvendige utgifter til bistand fra advokat i erstatningssaken.

Ménerstatning

Menerstatning gis til de som er påført en varig og betydelig skade, og er ment å dekke ikke-økonomisk tap. Menerstatning omtales ofte som erstatning for «tapt livsutfoldelse». Slik erstatning forutsetter at skaden du er påført gir et varig medisinsk mén på minst 15 %. Størrelsen på ménet fastsettes av lege med spesialisering innenfor skaden din.