Vant mot forsikringsselskap

I en dom fra Hålogaland lagmannsrett 14. mars 2024, fikk vår klient medhold i krav om skadeoppgjør etter brann. Det sentrale spørsmålet i saken knyttet seg til forsikringstakers selvstendige opplysningsplikt ved tegning av forsikring etter forsikringsavtaleloven (FAL) § 4-1.

Kort om saken

Advokat Tore Leiros og advokatfullmektig Elise Lindgård bisto et selskap mot Gjensidige Forsikring i en sak om krav på forsikringsoppgjør. Kravet omfattet flere skadetilfeller, inkludert et krav om oppgjør etter brann.

Tingretten ga Gjensidige fullt medhold, og kom til at eier av selskapet ikke hadde oppfylt sin opplysningsplikt etter FAL § 4-1 ved tegning av skadeforsikringer på selskapets vegne. Dette resulterte i fullstendig bortfall av forsikringsselskapets ansvar.

Saken ble anket til lagmannsretten, som kom til motsatt resultat. Lagmannsretten konkluderte med at det ikke forelå brudd på opplysningsplikten. Gjensidige ble dermed holdt ansvarlig for skadeoppgjør etter brann, og vår klient ble tilkjent millionoppgjør.

Opplysningsplikten etter FAL § 4-1

FAL § 4-1 skiller mellom passiv og aktiv opplysningsplikt fra forsikringstakerens side. Lovens system er strukturert slik at forsikringsselskapet i første omgang er ansvarlig for å stille spørsmål angående forhold av relevans for deres risikovurdering. I den sammenheng er opplysningsplikten begrenset til å gi riktige og fullstendige svar på selskapets spørsmål. Den aktive opplysningsplikten – som var særlig relevant i vår sak – innebærer at forsikringstakeren av eget tiltak må gi opplysninger om særlige forhold som han eller hun må forstå er av vesentlig betydning for selskapets vurdering av risikoen.

Det sentrale spørsmålet i saken var hva en forsikringstaker av eget initiativ er pliktig å opplyse om ved tegning av forsikringer. Det er altså et spørsmål om hva en forsikringstaker må forstå kan være av betydning for forsikringsselskapets vurdering av risikoen ved inngåelsen av forsikringsavtalen.

Saken gjaldt hvorvidt en tilbakeholdt opplysning av et personlig forhold på forsikringstakers side var en forsømmelse av den aktive opplysningsplikten. Gjensidige anførte at forsømmelsen var et brudd på den aktive opplysningsplikten slik at deres ansvar for skadetilfellene skulle bortfalle i sin helhet.

Lagmannsretten startet sin begrunnelse med å redegjøre for hvilke tilfeller den aktive opplysningsplikten normalt kommer til anvendelse. Retten viste til ordlyden i bestemmelsen og forarbeidene, og uttalte at den aktive opplysningsplikten særlig gjelder vurdering av om et forsikringstilfelle skal inntreffe eller ikke. Dette omfatter vanligvis informasjon om selve forsikringsobjektet som skal forsikres.

Videre kom lagmannsretten frem til at dersom kunden var uønsket av andre grunner enn risikoen for skade på forsikringsobjektet, kreves det sterke holdepunkter for at forsikringstakeren skal forstå at dette er opplysninger som kreves av ham.

Lagmannsretten konkluderte med at opplysningsplikten ikke var brutt, og at Gjensidige sitt ansvar ikke bortfalt. Vår klient ble dermed tilkjent forsikringsoppgjør etter brannen.

Oppsummert

Det er først og fremst forsikringsselskapet som vet hvilken informasjon som er viktig for deres vurdering av risikoen når de skal påta seg en kunde eller forsikre et objekt. Hvis forsikringsselskapet ikke selv har vurdert en faktor som en risiko, kan man heller ikke forvente at forsikringstakeren skal vite at dette er informasjon som er relevant for forsikringsselskapet å få.

Det er derfor viktig å undersøke de begrunnelsene forsikringsselskapet oppgir for å redusere eller avvise oppgjøret etter forsikringsavtalen.

NB: Dommen er ikke rettskraftig.