Oppslagene i nasjonal media 15. mars kunne gi et inntrykk av at Staten – med alle midler – bekjemper pasientene, og at man som skadelidte etter pasientskader er tilnærmet rettsløse. Dette er ikke riktig. Vi har domstoler som i stor utstrekning fungerer etter hensikten; de er upartiske og gjør ett selvstendig arbeid for å avsi riktige dommer. Dette skjer på alle nivåer i domstolene.
En dom fra Ofoten tingrett, som ikke ble anket av Staten, kan tjene som eksempel.
Skadelidtes advokat Tore Leiros ba ikke om rettsoppnevnt sakkyndig, og PSN ga i tilsvaret uttrykk for at de var enige i at saken var tilstrekkelig medisinsk utredet. Når det nærmet seg hovedforhandling meldte de likevel at de hadde engasjert en ny sakkyndig (slik de ble kritisert for i oppslagene 15. mars). Den nye sakkyndige avga skriftlig erklæring og var til stede under hele hovedforhandlingen, der han gikk langt i sitt forsvar av sykehuset og PSN.
Retten lot seg likevel ikke imponere, og sier;
«Retten konstaterer at dei medisinske fagkunnige er ueinige i dei sentrale spørsmåla i saka, nemleg om NN burde vore undersøkt og operert tidlegare og om i kva grad dette har påverka sluttresultatet. Sentralt i usemja synes å vere ulik oppfatning av om det er vitskaplege haldepunkt for at ein pasient med dei symptoma som NN hadde, bør opererast med det same. Retten har ingen føresetnader for å ta stilling til eit slikt medisinsk-fagleg spørsmål, men ut i frå ei juridisk tilnærming finn retten det mest sannsynleg at NN har blitt påført en skade som følgje av svikt ved ytinga av helsehjelp.»
Etter en konkret vurdering av risiko og hendelsesforløp konkluderer retten med at:
«Sjukehuset hadde ei særskild oppmodning om å gje pasienten tett oppfølging. Basert på det ovannemnde mener retten at dei krava NN etter det rimelege kunne stille til sjukehuset, blei tilsidesatt, og at han som følgje av denne svikta mest sannsynleg har blitt påført en meirskade».
Uttalelsene viser at retten gjør en egen vurdering, og at Statens private sakkyndige som er engasjerte for å forsvare tvilsomme avgjørelser i NPE og PSN ikke ukritisk tillegges vekt.
