AKTUELT

Varsling og gjengjeldelse – hva har arbeidsgiver lov til?

Skrevet av:

Publisert:


Å si fra om kritikkverdige forhold på arbeidsplassen kan være vanskelig. Mange er usikre på om det de har opplevd, regnes som varsling. Andre har allerede sagt fra, men opplever at de etterpå får færre oppgaver, blir holdt utenfor eller mottar en advarsel.

Her er det viktig å kjenne hovedregelen: Arbeidstakere har rett til å varsle om kritikkverdige forhold, og gjengjeldelse som følge av varslingen er forbudt. Reglene følger av arbeidsmiljøloven kapittel 2 A.

Samtidig er ikke enhver uenighet et varsel, og ikke enhver negativ hendelse etter varsling er gjengjeldelse. Det avgjørende er hva arbeidstakeren har sagt fra om, hvordan varslingen har skjedd, og om den negative behandlingen er en følge av eller en reaksjon på varslingen.

Hva regnes som varsling?

Varsling innebærer at en arbeidstaker sier fra om kritikkverdige forhold i arbeidsgivers virksomhet. Innleide arbeidstakere har også rett til å varsle om forhold hos virksomheten de er leid inn til.

Etter arbeidsmiljøloven § 2 A-1 omfatter dette forhold som er i strid med rettsregler, skriftlige etiske retningslinjer i virksomheten eller etiske normer som det er bred tilslutning til i samfunnet.

Det kan for eksempel være:

  • fare for liv eller helse, som mangelfulle sikkerhetstiltak
  • uforsvarlig arbeidsmiljø, som trakassering eller alvorlig mobbing
  • korrupsjon eller annen økonomisk kriminalitet
  • myndighetsmisbruk
  • fare for klima eller miljø
  • brudd på personopplysningssikkerheten

Det er ikke nødvendig å bruke ordet «varsel». En e-post, en muntlig beskjed eller en bekymringsmelding kan også være varsling. Innholdet i det du sier fra om, er viktigere enn overskriften du bruker.

For å unngå misforståelser er det likevel ofte lurt å beskrive konkret hva som har skjedd, og hvorfor du mener forholdet er kritikkverdig.

Er misnøye med eget arbeidsforhold varsling?

Ikke nødvendigvis. Loven skiller mellom kritikkverdige forhold og ytringer som bare gjelder arbeidstakerens eget arbeidsforhold.

Misnøye med lønn, arbeidsoppgaver eller en vaktplan er derfor ikke automatisk varsling. Det kan være en arbeidsrettslig tvist som må håndteres, uten at de særlige varslingsreglene gjelder.

Det betyr likevel ikke at forholdet må ramme flere ansatte for å være et varsel. Dersom du sier fra om at du selv blir trakassert, kan det gjelde et uforsvarlig arbeidsmiljø og dermed være varsling. Det samme kan gjelde andre forhold i ditt eget arbeidsforhold dersom de faller inn under lovens beskrivelse av kritikkverdige forhold.

Det må derfor skilles mellom:

  1. Uenighet eller misnøye med en beslutning som gjelder deg.
  2. En melding om forhold som er i strid med regler eller normer som omfattes av varslingsbestemmelsene.

En sak kan inneholde begge deler. Arbeidsgiver bør derfor ikke avvise en henvendelse som en vanlig personalsak uten å vurdere hva den faktisk gjelder.

Hvordan kan du varsle?

Arbeidsmiljøloven § 2 A-2 gir flere muligheter. Du kan alltid varsle internt til arbeidsgiver eller en representant for arbeidsgiver, i samsvar med virksomhetens varslingsrutiner eller varslingsplikt, eller via verneombud, tillitsvalgt eller advokat.

Du kan også alltid varsle til en offentlig tilsynsmyndighet eller en annen offentlig myndighet. Det er ikke et krav at du først har varslet internt før du bruker denne muligheten.

Ved varsling til media eller offentligheten for øvrig gjelder særskilte vilkår. Da må:

  • du være i aktsom god tro om innholdet i varselet
  • forholdet ha allmenn interesse
  • du først ha varslet internt, eller ha grunn til å tro at intern varsling ikke vil være hensiktsmessig

Disse vilkårene gjelder også når du offentliggjør saken i sosiale medier. Det er derfor viktig å skille mellom å varsle til en offentlig myndighet og å legge saken ut offentlig.

Hva er gjengjeldelse etter varsling?

Arbeidsmiljøloven § 2 A-4 forbyr gjengjeldelse mot arbeidstakere som varsler i samsvar med lovens regler.

Gjengjeldelse omfatter enhver ugunstig handling, praksis eller unnlatelse som er en følge av eller en reaksjon på varslingen. Vernet gjelder derfor langt mer enn oppsigelse og avskjed.

Gjengjeldelse kan for eksempel være:

  • trusler, trakassering eller sosial utfrysing
  • usaklig forskjellsbehandling
  • advarsel som reaksjon på varslingen
  • at arbeidstakeren mister oppgaver eller ansvar
  • omplassering eller degradering
  • suspensjon, oppsigelse eller avskjed

Det kan også være relevant at arbeidstakeren blir holdt utenfor møter eller ikke lenger får informasjon som er nødvendig for å gjøre jobben.

Det er ikke avgjørende hva arbeidsgiver kaller tiltaket. En endring som omtales som «praktisk tilrettelegging», kan være gjengjeldelse dersom den i realiteten er en ugunstig reaksjon på at arbeidstakeren har varslet.

For innleide arbeidstakere gjelder forbudet både overfor arbeidsgiveren og virksomheten arbeidstakeren er leid inn til.

Er enhver negativ reaksjon etter varsling ulovlig?

Nei. Det er viktig å skille mellom at noe skjer etter varslingen, og at det skjer på grunn av varslingen.

Arbeidsgiver kan undersøke opplysningene, stille spørsmål og komme med saklige motargumenter. At noen er uenige med deg, eller at undersøkelsen ikke bekrefter alle påstandene dine, er ikke i seg selv gjengjeldelse.

Varslingsvernet innebærer heller ikke at arbeidstakeren er fritatt fra ordinær oppfølging. Arbeidsgiver kan fortsatt håndtere reelle problemer med arbeidsutførelse eller samarbeid, men tiltakene må ha et selvstendig, lovlig grunnlag og ikke være gjengjeldelse for varslingen.

Et eksempel er en arbeidstaker som får endrede oppgaver etter å ha varslet. Dersom endringen inngår i en reell omorganisering som også berører andre ansatte, kan den være lovlig. Dersom arbeidstakeren alene mister sentrale oppgaver som en reaksjon på varselet, kan vurderingen bli en annen.

Tidspunktet, begrunnelsen og dokumentasjonen vil derfor ofte være sentrale.

Hvem må bevise at det har skjedd gjengjeldelse?

Varslingssaker kan være krevende fordi arbeidsgiver og arbeidstaker ofte forklarer de samme hendelsene forskjellig.

Loven har derfor en regel om delt bevisbyrde. Dersom arbeidstakeren legger frem opplysninger som gir grunn til å tro at det har skjedd gjengjeldelse, må arbeidsgiver sannsynliggjøre at det likevel ikke har skjedd slik gjengjeldelse.

Det er ikke nok bare å hevde at man har blitt utsatt for gjengjeldelse. Samtidig trenger arbeidstakeren ikke først å bevise hele saken før arbeidsgiver må forklare og underbygge sine handlinger.

I praksis kan det være viktig å dokumentere:

  • når og til hvem du varslet
  • hvordan arbeidsgiver reagerte
  • hvilke oppgaver eller vilkår som senere ble endret
  • hvilke begrunnelser arbeidsgiver ga
  • om begrunnelsene har endret seg underveis
  • hvordan andre ansatte i en tilsvarende situasjon ble behandlet

En skriftlig tidslinje kan gjøre det lettere å skille mellom hendelser som var planlagt før varslingen, og tiltak som først kom etterpå.

Hva må arbeidsgiver gjøre når et varsel mottas?

Arbeidsgiver kan ikke nøye seg med å registrere varselet og la saken ligge. Etter arbeidsmiljøloven § 2 A-3 skal arbeidsgiver sørge for at varselet blir tilstrekkelig undersøkt innen rimelig tid.

Hvor omfattende undersøkelsen må være, vil avhenge av hva saken gjelder. En konkret melding om et alvorlig sikkerhetsproblem kan kreve andre tiltak enn en sammensatt arbeidsmiljøsak.

Arbeidsgiver skal også særlig påse at varsleren har et fullt forsvarlig arbeidsmiljø, og ved behov iverksette tiltak som er egnet til å forebygge gjengjeldelse. Dette innebærer blant annet at arbeidsgiver må håndtere risiko for trakassering eller utfrysing fra kolleger, ikke bare avstå fra egne negative reaksjoner.

Virksomheter som jevnlig sysselsetter minst fem arbeidstakere, skal ha skriftlige varslingsrutiner. Også mindre virksomheter må ha slike rutiner dersom forholdene tilsier det. Rutinene skal blant annet beskrive hvordan man varsler, og hvordan arbeidsgiver behandler og følger opp varselet. De kan ikke begrense den lovfestede retten til å varsle.

Kan du være vernet før du har sendt varselet?

Ja. Forbudet mot gjengjeldelse gjelder også når arbeidstakeren gir til kjenne at retten til å varsle vil bli brukt, for eksempel ved å fremskaffe opplysninger.

Det er derfor ikke alltid nødvendig at et ferdig varsel er sendt. Arbeidsgiver kan heller ikke reagere ulovlig mot en ansatt fordi vedkommende har gjort det kjent at han eller hun vil varsle.

Dette betyr likevel ikke at enhver innsamling av opplysninger automatisk gir varslervern, eller at varslingsreglene gir fri adgang til dokumenter og systemer man ellers ikke har rett til å bruke.

Hva kan du kreve ved ulovlig gjengjeldelse?

Ved brudd på gjengjeldelsesforbudet kan arbeidstakeren kreve oppreisning og erstatning, jf. arbeidsmiljøloven § 2 A-5. Ansvaret gjelder uten hensyn til arbeidsgivers eller innleiers skyld.

Oppreisning er kompensasjon for ikke-økonomisk skade. Beløpet fastsettes ut fra blant annet gjengjeldelsens art og alvorlighetsgrad, partenes forhold og omstendighetene ellers.

Erstatning skal dekke økonomisk tap som følge av gjengjeldelsen. Det kan for eksempel være dokumentert tap av arbeidsinntekt. Det er derfor viktig å skille mellom belastningen gjengjeldelsen har medført, og de økonomiske konsekvensene.

Tvister om gjengjeldelse kan bringes inn for Diskrimineringsnemnda. Dette gjelder likevel ikke saker om oppsigelse eller avskjed, som må håndteres gjennom domstolene dersom de ikke løses mellom partene.

Hva bør du gjøre hvis du opplever gjengjeldelse?

Hvis du opplever negative reaksjoner etter at du har varslet, er det ofte lurt å reagere tidlig og skriftlig.

Du bør vurdere å:

  1. Ta vare på varselet og svarene du har mottatt.
  2. Notere konkrete hendelser, med dato, hva som skjedde og hvem som var til stede.
  3. Be om skriftlig begrunnelse for advarsler, omplassering eller andre endringer.
  4. Si fra skriftlig om behandlingen du opplever, og be om at den blir undersøkt og at nødvendige tiltak blir satt inn.
  5. Søke støtte hos tillitsvalgt, verneombud eller advokat dersom saken ikke blir håndtert eller situasjonen forverres.

Ta vare på relevant dokumentasjon du lovlig har tilgang til, men vær varsom med å kopiere eller dele taushetsbelagte opplysninger og personopplysninger.

Ved oppsigelse eller avskjed bør saken vurderes straks. Slike saker har egne regler og frister, og bør ikke behandles som en vanlig klage om gjengjeldelse til Diskrimineringsnemnda.

En regel som skal gjøre det trygt å si fra

Varslingsreglene skal gjøre det mulig å avdekke kritikkverdige forhold uten at den som sier fra, blir straffet for det.

For arbeidstakeren er hovedbudskapet enkelt: Du skal ikke miste oppgaver, bli holdt utenfor eller få en advarsel fordi du har varslet i samsvar med lovens regler.

For arbeidsgiver er poenget tilsvarende: Et varsel må undersøkes, og varslerens arbeidsmiljø må ivaretas. Samtidig må eventuell ordinær personaloppfølging holdes adskilt fra reaksjoner på selve varslingen.

Kontakt

Vurderer du å varsle, eller mener du at du har blitt utsatt for gjengjeldelse?

Ta kontakt med Advokatene Leiros & Olsen AS per telefon på 776 00 210 eller via vårt kontaktskjema. Vi svarer raskt og kan avtale møte digitalt eller fysisk.


Involverte fagfelt