Vi får ofte henvendelser fra personer som har blitt kontaktet av politiet og innkalt til avhør – mange av dem for første gang. Andre står allerede midt i en straffesak og kjenner kanskje saken litt bedre. Felles for mange er usikkerheten rundt retten til å ha forsvarer, og ikke minst hvem som skal betale for advokatbistanden. I denne artikkelen forklarer vi kort og enkelt hva som gjelder.
Alltid rett til å la seg bistå av forsvarer
Under en straffesak kan man ha ulike statuser, herunder mistenkt, siktet og tiltalt. Disse gir ulike rettigheter, også hva gjelder forsvarer.
Når politiet starter en etterforskning i en sak man er involvert i, vil man gjerne først få status som mistenkt. Dette er en status som gir begrenset med rettigheter.
I straffeprosessloven § 94 heter det at siktede har rett til å la seg bistå av en forsvarer etter eget valg, på ethvert trinn av saken. Dette gir lite veiledning for mistenkte. Man ser imidlertid i påtaleinstruksen, som er en forskrift med regler for politi og påtalemyndighets saksbehandling, at også mistenkte har rett til å la seg bistå av forsvarer på ethvert trinn av saken, se for eksempel § 8-1 i påtaleinstruksen.
Status som siktet får man dersom påtalemyndigheten formelt erklærer deg som siktet, eller der det brukes tvangsmidler som bl.a. pågripelse, ransakelse og beslag.
Når etterforskningen i en sak er ferdig, kan politiet henlegge saken eller ta ut tiltale. Der det er tatt ut tiltale, får du status som tiltalt.
Når har du krav på offentlig forsvarer
Spørsmålet vi gjerne får, er om man vil få dekt kostnadene til forsvarer. Dette varierer, blant annet ved statusen man har fått i straffesaken.
Så lenge man er mistenkt, må man betale for forsvarer selv. Som siktet eller tiltalt er det noen hovedtilfeller hvor du vanligvis har krav på forsvarer. Disse følger av straffeprosessloven § 96-99 og er bl.a.:
• Ved hovedforhandling (rettssak) i tingretten, og i eventuell ankesak
• Ved pågripelse og det blir klart at du ikke vil løslates innen 24 timer
• Ved sak om varetektsfengsling
Et annet viktig tilfelle, er tilståelsessakene. Dette er saker hvor du ønsker å tilstå et straffbart forhold og erkjenner straffskyld. Da vil saken kunne oversendes til tingretten for pådømmelse som tilståelsessak. Dette innebærer at tingretten avsier dom i saken uten at det tas ut en formell tiltale, og uten hovedforhandling (full rettssak). For at denne regelen skal gjelde må det imidlertid også være spørsmål om å idømme ubetinget frihetsstraff på mer enn 6 måneder.
Loven åpner også for at retten unntaksvis kan oppnevne forsvarer, selv om ingen av de «vanlige» situasjonene foreligger. Da kreves det at det foreligger «særlige grunner». Eksempler på særlige grunner kan være din helsetilstand, sakens kompleksitet, eller dersom utfallet av saken kan få store konsekvenser for din livssituasjon, herunder forventet straff.
I tillegg så gjør loven unntak for noen tilfeller som i utgangspunktet kan havne innenfor normaltilfellene. Dette er for eksempel saker om promillekjøring, kjøring uten gyldig førerkort, saker som går til rettslig behandling fordi man ikke har vedtatt en bot og saker som bare gjelder inndragning.
Hvis du lurer på om du har behov for forsvarer, om du kan ha krav på offentlig oppnevnt forsvarer, eller bare har andre spørsmål om din sak og dine rettigheter, ta gjerne kontakt med oss for nærmere bistand. Telefon: 776 00 210, mail: post@leiros.no.
