Vil det igjen komme skatt på arv og gaver til nær familie? Hvordan kan du forberede deg?
Etter at arveavgiftsloven ble opphevet i 2014 har flere partier argumentert for at ordningen skal gjeninnføres. Skatteutvalget anbefalte også dette, se NOU 2022:20 pkt. 1.8.2. Fra begrunnelsen fremheves effektivitetsvirkninger og fordelingshensyn, og det foreslås at formuesskatten bør reduseres og delvis erstattes med skatt på arv.
Forut for stortingsvalget 2025 har SV, MDG og Rødt argumentert for forskjellige varianter av arvebeskatning, og også i sentrumspartiene ser man at standpunktene er i bevegelse. Se eksempelvis: E24 – «Venstre-leder for arveavgift – glemte at partiet er imot«.
Staten tjente 1.9 milliarder kroner på arveavgift i 2013, hvor ca. to tredjedeler knyttet seg til arv og en tredjedel til gaver gitt til nær slekt og testamentsarvinger. Hvordan man som arvelater tilpasser seg regelverket kan ha stor betydning for den enkelte arving.
Noen eksperter argumenterer for at arveskatten vil gjeninnføres, og at det eneste usikre er når det vil skje. Se eksempelvis: Finansavisen – «Arveskatten kommer – spørsmålet er bare når».
Hvilken variant av arvebeskatning som eventuelt innføres etter regjeringsforhandlingene er vanskelig å spå. Som ofte ellers i arveretten er det bedre å være føre var. Om man har en tanke om hva man ønsker at skal skje med det man etterlater seg, er det gode grunner til å gjennomføre så mye som mulig, så tidlig som mulig. I mange tilfeller vil tiltak som f.eks. overføringer med bruksrett sikre både givers og mottakers interesse allerede nå, slik at arvelovgivingens begrensinger ikke kommer til anvendelse.
En bekymring er her at en ny lovgiving kan gripe inn i disposisjoner som allerede er foretatt. Utgangspunktet fra Grunnloven § 97 er at lover ikke kan gis med tilbakevirkende kraft, men innen skatteretten er det et visst spillerom. En sentral avgjørelse er her plenumsdommen Rt-2006-293 hvor Retten kom til at det her kan gis slike lover, men kun om sterke samfunnsmessige hensyn gjør seg gjeldende. Saken gjaldt et pålegg om å betale tilbake merverdiavgift som allerede var fradragsført. Mindretallet på fire dommere kom til at statens tilbakebetalingskrav var gyldig. Mest trolig vil en gjeninnføring av arveavgiften ikke få tilbakevirkende kraft, men for å sikre sin posisjon best mulig er det også her gode grunner til å være tidlig ute.
